Din handlekurv er nå tom!
Økologisk Landbruk
17/09/23
(oppdatért 17/09/23)
Published by Arvid Ramm-Svart
«selve gården skal ha biologisk fullstendighet; det må være en levende enhet; det må være en enhet som i seg selv har et balansert organisk liv. Gården må ha et økologisk produksjonsstyringssystem som fremmer og forbedrer biologisk mangfold, biologiske sykluser og jordbiologisk aktivitet»
Nortburne, 2003
Begrepet Økologisk jordbruk ble først brukt av Northburne allerede på 1940-tallet, og uttalselsen kommer fra boken “Look to the Land” som var den første som beskrev hvordan en organisk drevet gård skulle drives i balanse med de lokale økologiske forutsetningene og med minimal påvirkning på det lokale økosystemet. Winter & Davis (2006) skriver på sin side at “Gårdsdrift skal være basert på minimal tilførsel av fremmede elementer i økosystemet, og ha en forvaltingspraksis som gjenoppretter, opprettholder og forbedrer økologisk harmoni.”
Det er felles enighet om at økologiske produkter ikke dyrkes med syntetiske plantevernmidler, antibiotika, veksthormoner, anvendelse av genetiske modifikasjonsteknikker (som genetisk modifiserte avlinger), kloakkslam eller kjemisk gjødsel.
I tradisjonelt jordbruk, er dyrkingsprosessen slik at syntetisk plantevernmiddel og kjemisk gjødsel tilføres for å få høyere avlingsutbytte og fortjeneste. Syntetiske plantevernmidler og kjemikalier i eliminerer insekter, ugress. Vekstfaktorer som syntetiske hormoner og gjødsel øker vekstraten (Worthington, 2001). Ettersom syntetisk produserte plantevernmidler og kjemisk gjødsel brukes i tradisjonelt jordbruk, blir forbruket av konvensjonelt dyrkede matvarer ikke anbefalt av kostholdseksperter.
Dr Vandana Shiva
Dr. Vandana Shiva, er en indisk aktivist med doktorgrad i kvantefysikk(!) forklarer hvordan kapitalistiske interesser forsøker å overta, og forstyrre hele næringskjeden i India, gjennom genmodifiserte frø og kjemikalier som gjør landbruksjord til en ørken for insekter. Hun forteller hvordan Bill Gates patenterer frø, og beriker seg selv gjennom data-kolonisering, genmodifisering og patentering. Hun mener at han utvinner data fra deres levende ressurser, deres frø og gårder -for å patentere, og selge tilbake frø og kjemikalier til bøndene – han utøver kontroll gjennom streilisering av frø, slik at bønder blir avhengige av å kjøpe nye frø hvert år, og han fortsetter i så måte jobben Monsanto har startet gjennom tilførsel av kjemikalier og sprøytemidler i landbruket vårt.
Av disse gode grunnene øker populariteten til organisk og økologisk jordrbuk gradvis blant befolkningen.
Økologisk landbruk og matforedlingspraksis er omfattende og nødvendiggjør utviklingen av et sosialt, økologisk og økonomisk bærekraftig matproduksjonssystem.
International Federation of Organic Agrigulture Movements (IFOAM)
International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM) har foreslått fire grunnleggende prinsipper for økologisk landbruk; prinsippene om helse, økologi, rettferdighet og omsorg (figur 1). Hovedprinsippene og praksisen for organisk matproduksjon er å identifisere og forbedre biologiske sykluser i oppdrettssystemet, beholde og forbedre dyprotet jordfruktbarhet, redusere alle typer forurensning, unngå anvendelse av plantevernmidler og syntetisk gjødsel, bevare genetisk mangfold i mat, vurdere den enorme sosioøkologiske effekten av matproduksjon og produsere mat av høy kvalitet i tilstrekkelig mengde (IFOAM, 1998).
Fordeler med økologisk landbruk
Ernæringsmessige fordeler og helsesikkerhet
Både Magnusson et al. (2003) og Brandt og Mølgaord (2001) nevner begge at den økende etterspørselen etter økologisk dyrkede ferske produkter har skapt interesse, for både forbruker og produsent, når det gjelder næringsverdiene av organisk mat kontra tradisjonelt dyrket mat.
Ifølge en studie utført av AFSSA (2003), har økologisk dyrkede matvarer, spesielt bladgrønnsaker og knoller, høyere mengde tørrstoff sammenlignet med tradisjonelt dyrket mat. Woëse et al. (1997). Bourn og Prescott (2002) fant også lignende resultater.
Økologiske grønnsaker har normalt langt mindre nitratinnhold enn konvensjonelle grønnsaker (Woëse et al., 1997). Nitrater brukes i oppdrett som jordgjødsel, men de kan lett forvandles til nitritter, et spørsmål om folkehelseproblemer. Nitritter er svært reaktive nitrogenarter som er i stand til å konkurrere med oksygen i blodet for å binde seg til hemoglobin, og dermed føre til methemoglobinemi. Det binder seg også til sekundæramin for å generere nitrosamin som er et potent kreftfremkallende middel (Lairon, 2010).
Ettersom organisk dyrkede matvarer dyrkes uten bruk av plantevernmidler og avløpsslam, er de mindre forurenset med plantevernmidler rester og patogene organismer som Listeria monocytogenes eller Salmonella sp. eller Escherichia coli (Van Renterghem et al., 1991; Lunge et al., 2001; Warnick et al., 2001). Derfor sikrer økologiske matvarer bedre ernæringsmessige fordeler og matsikkerhet.
Selv om organisk korn og produkter av organisk korn inneholder mindre protein enn tradisjonelle kornblandinger, har de proteiner av høyere kvalitet med bedre kvalitet på aminosyrene. Lysininnhold i organisk hvete har blitt rapportert å være 25%-30% mer enn konvensjonell hvete (Woëse et al., 1997; Brandt et al., 2000).
Organiske beitekyr og sauer inneholder mindre fett og mer magert kjøtt sammenlignet med konvensjonelle kollegaer (Hansson et al., 2000). I en studie utført av Nürnberg et al. (2002) inneholder organisk matet kumuskel en firedobbel mengde linolensyre, som er en anbefalt kardiobeskyttende ω-3 fettsyre, med tilhørende reduksjon i oljesyre og linolsyre. Pastushenko et al. (2000) fant at kjøtt fra en organisk beiteku inneholder høye mengder flerumettede fettsyrer. Melken som produseres fra den organiske gården inneholder høyere flerumettede fettsyrer og vitamin E (Lund, 1991). Vitamin E og karotenoider finnes i en ernæringsmessig ønskelig mengde i organisk melk (Nürnberg et al., 2002). Høyere oljesyre har blitt funnet i organisk jomfruolivenolje (Gutierrez et al., 1999). Organiske planter inneholder betydelig mer magnesium, jern og fosfor. De inneholder også mer kalsium, natrium og kalium som hovedelementer og i tillegg mangan, jod, krom, molybden, selen, bor, kobber, vanadium og sink som sporstoffer (Rembialkowska, 2007).
Ifølge en gjennomgang av Lairon (2010) som var basert på french Agency for food safety (AFSSA) rapport, inneholder organiske produkter mer tørrstoff, mineraler og antioksidanter som polyfenoler og salisylsyre. Økologisk mat (94%-100%) inneholder ingen plantevernmidler i forhold til konvensjonelt dyrkede matvarer.
Ifølge en gjennomgang av Lairon (2010) som var basert på french Agency for food safety (AFSSA) rapport, inneholder organiske produkter mer tørrstoff, mineraler og antioksidanter som polyfenoler og salisylsyre. Økologisk mat (94%-100%) inneholder ingen plantevernmidler i forhold til konvensjonelt dyrkede matvarer.
Frukt og grønnsaker inneholder et bredt utvalg av fytokjemikalier som polyfenoler, resveratrol og pro-vitamin C og karotenoider som generelt er sekundære metabolitter av planter. I en studie av Lairon (2010) inneholder organisk frukt og grønnsaker 27% mer vitamin C enn konvensjonelle frukter og grønnsaker. Disse sekundære metabolittene har betydelige regulatoriske effekter på cellulære nivåer og er derfor funnet å være beskyttende mot visse sykdommer som kreft, kroniske betennelser og andre sykdommer (Lairon, 2010).
Ifølge et Food Marketing Institute (2008) har noen økologiske matvarer som mais, jordbær og marionbær mer enn 30% av kreftbekjempende antioksidanter. Fenolene og polyfenoliske antioksidanter er på høyere nivå i organisk frukt og grønnsaker. Det er anslått at organiske planter inneholder dobbelt så mye fenolforbindelser enn konvensjonelle (Rembialkowska, 2007). Økologisk vin har blitt rapportert å inneholde et høyere nivå av resveratrol (Levite et al., 2000).
Rossi et al. (2008) uttalte at organisk dyrkede tomater inneholder mer salisylsyre enn konvensjonelle kolleger. Salisylsyre er en naturlig forekommende fytokjemisk som har antiinflammatoriske og anti-stress effekter og forhindrer herding av arterier og tarmkreft (Rembialkowska, 2007; Butler et al., 2008).
Totalt sukkerinnhold er mer i organisk frukt på grunn av hvilken de smaker bedre for forbrukerne. Brød laget av økologisk dyrket korn ble funnet å ha bedre smak og hadde også bedre smule elastisitet (Bjørn og Fruekidle, 2003). Organisk dyrket frukt og grønnsaker har vist seg å smake bedre og lukte godt (Rembialkowska, 2000).
Sosioøkonomisk påvirkning
Økologisk landbruk har en beskyttende rolle i miljøvern. Effekten av organisk og konvensjonelt landbruk på miljøet er grundig studert. Det antas at økologisk oppdrett er mindre skadelig for miljøet, da det ikke tillater syntetiske plantevernmidler, hvorav de fleste er potensielt skadelige for vann, jord og lokalt jord- og vanndyr (Oquist et al., 2007). I tillegg er økologiske gårder bedre enn konvensjonelle gårder for å opprettholde biologisk mangfold, på grunn av praksis med veksling. Økologisk landbruk forbedrer fysisk-biologiske egenskaper av jord som består av mer organisk materiale, biomasse, høyere enzym, bedre jordstabilitet, forbedret vannakkorasjon, holdekapasitet, mindre vann og vinderosjon sammenlignet med konvensjonelt oppdrettsjord (Fliessbach &Mäder, 2000; Edwards, 2007; Fileβbach et al., 2007). Økologisk landbruk bruker mindre energi og produserer mindre avfall per enhetsområde eller per enhetsutbytte (Stolze et al., 2000; Hansen et al., 2001). I tillegg er organisk forvaltede jordarter av større kvalitet og vannretensjonskapasitet, noe som resulterer i høyere utbytte i økologiske gårder selv i tørkeårene (Pimentel et al., 2005)
Biofertilisatorer og plantevernmidler kan produseres lokalt, så årlige innganger investert av bøndene er også lave (Lobley et al., 2005). Ettersom det er mindre sannsynlig at arbeidene som arbeider i økologiske gårder blir utsatt for landbrukskjemikalier, forbedres deres arbeidshelse (Thompson og Kidwell, 1998). Økologisk mat har lengre holdbarhet enn konvensjonelle matvarer på grunn av mindre nitrater og større antioksidanter. Nitrater fremskynder matsvinn, mens antioksidanter bidrar til å forbedre holdbarheten til matvarer (Shreck et al., 2006). Økologisk landbruk er nå en voksende økonomisk sektor som følge av fortjenesten som påløper av økologiske råvarer og dermed fører til en økende tilbøyelighet til økologisk landbruk av bøndene.
Økologisk landbruk og bærekraftig utvikling
Begrepet bærekraftig landbruk integrerer tre hovedmål – miljøhelse, økonomisk lønnsomhet og sosial og økonomisk rettferdighet. Begrepet bærekraft hviler på prinsippet om at vi må møte nåtidens behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov.
Den helt grunnleggende tilnærmingen til økologisk landbruk for det bærekraftige miljøet inkluderer følgende (Yadav, 2017):
- Forbedring og vedlikehold av naturlandskapet og agroøkosystemet.
- Unngå overutnytting og forurensning av naturressurser.
- Minimering av forbruket av ikke-fornybare energiressurser.
- Utnyttelsessynergier som eksisterer i et naturlig økosystem.
- Vedlikehold og forbedre jordhelsen ved å stimulere aktivitet eller jord organiske gjødsel og unngå å skade dem med plantevernmidler.
- Optimal økonomisk avkastning, med et trygt, sikkert og sunt arbeidsmiljø.
- Anerkjennelse av dyder av urfolks kunnskap og tradisjonelle jordbrukssystem.
Langsiktig økonomisk levedyktighet kan bare være mulig ved økologisk landbruk, og på grunn av sin premiumpris i markedet er økologisk landbruk mer lønnsomt. Økningen i produksjonskostnadene ved bruk av plantevernmidler og gjødsel i konvensjonell oppdrett og dens negative innvirkning på bondens helse påvirker økonomisk balanse i et samfunn, og fordeler går bare til produsenten av disse plantevernmidlene. Kontinuerlig nedbrytning av jordfruktbarhet av kjemisk gjødsel fører til produksjonstap og øker dermed produksjonskostnadene som gjør oppdrettet økonomisk uholdbart. Implementering av en strategi som omfatter matsikkerhet, generering av landlig sysselsetting, fattigdomsbekjempelse, bevaring av naturressursen, innføring av et eksportorientert produksjonssystem, god infrastruktur, aktiv regjeringsdeltakelse og privat offentlig sektor vil være nyttig for å fornye økonomisk bærekraft i landbruket (Soumya, 2015)
Sosial Bærekraft
Sosial Bærekraft er definert som en prosess eller et rammeverk som fremmer trivsel for medlemmer av en organisasjon, samtidig som det støtter fremtidige generasjoners evne til å opprettholde et sunt samfunn. Sosial bærekraft kan forbedres ved å gjøre det mulig for fattige på landsbygda å dra nytte av landbruksutvikling, utvise respekt for urfolks kunnskap og praksis, og sammen med moderne teknologi, fremme likestilling i arbeidskraft, full deltakelse i levende bygdesamfunn for å styrke deres tillit og mentale helse, og dermed redusere selvmordsraten blant bøndene. Økologisk landbruk ser ut til å generere 30 % mer sysselsetting på landsbygda, og arbeidskraft oppnår høyere avkastning per arbeidsenhet (Pandey og Singh, 2012).
Teknologisk Bærekraft vs “Bio-tyveri”
Denne informasjonen må settes i Norsk kontekst og knyttes sammen med Teknologisk Bærekraftig utvikling, med utvidet personvern og datavern, som beskytter små samfunn og enkeltindividet mot datautnytting – men samtidig kan være nyttige hjelpemidler for disse samfunnene. Vi har sett hvordan multinasjonale selskaper utnytter data fra sine datakolonier for å patentere, genmodifisere og sterilisere frø og skape en avhengighet til deres produkter, fremfor bærekraftige frø som reproduserer seg selv, samtidig som de kanaliserer overskuddet ut fra lokalsamfunnen til de store selskapene. Dr. Vandana Shiva kaller denne praksisen med “bio-tyveri” (Bio-piracy) for moderne kolonisering. Tenk på det når det diskuteres å bygge Google, eller Facebook datasentre, som utvinner data direkte fra oss mennesker – Disse selskapene er overvåkningskapitalismens forlengede arm og samarbeider med myndigheter og interesseorganisasjoner om å implementere strengere sosial kontroll på bakgunn av data de har utvunnet, og ofte selger videre uten vår medviten. Disse samarbeidene er en stor fare for åpne og frie demokratier som i større og større grad åpnes for markedsliberalisering og kommersiell overtakelse. Man ser også eksempler på sensur, og implementering av teknologi som er destruktiv(Pingdemic), eller segregerer(CoronaPass), og flere hackerangrep.
Teknologisk bærekraft må defineres som at man er i eierskap av sin egen intelektuelle data, at man i sine systemer sikrer seg mot spionasje ved å utvikle egne nasjonale systemer, og velger lokale samarbeidpartnere. Det finnes gode løsninger på de fleste av disse problemene og det handler om, i større grad, å gjøre politiske valg når vi handler. Vi må jobbe for å beskytte fagfeltet genterapi fra markedsliberalisering og beskytte økosystemene mot bio-tyveri og patentering via lovverk som regulerer genmodifisering.
Bli med i samtalen!
Kommentarer