Åpen vitenskap er betegnelsen på den voksende bevegelsen som ønkser å gjøre vitenskapen åpen. Vitenskapen i seg selv ble brukt som et primært eksempel på effektiviteten til åpen kildekode-bevegelsen, og trakk frem praksiser som åpen spredning av informasjon, metoder og fagfellevurdering av vitenskapelig litteratur. Åpen vitenskap begynte antageligvis på 1600-tallet med fremveksten av vitenskapelige tidsskrifter og praksisen med å gjenta eksperimentene som ble beskrevet i vitenskapelige artikler. Disse tidsskriftene ble trykt og distribuert over hele verden, ofte under tilsyn av lærde selskaper som Royal Society.

Hva drev behovet for en åpen vitenskapsbevegelse? Royal Society hadde det kjente mottoet “Nullius in verba”, som grovt oversatt betyr “tro ingen uten videre”. Dette representerte en generell leveregel i vitenskapen om at alle teorier kan stilles spørsmål ved, og at resultater må kunne gjentas. Dette var faktisk en vanlig praksis som ble utført av selskapet i de tidlige årene. I nyere tid har denne praksisen blitt mindre vanlig, og stadig mer vitenskap stoler på lukkede elementer, noe som til slutt kan føre til feil som er vanskeligere å oppdage uten full deling av data, metoder og publikasjoner.

Åpen vitenskapsbevegelsen hevder bredt sett at vitenskap må utføres på en åpen og gjentagbar måte, der alle komponenter av forskning er åpne. Mange tidsskrifter har fortsatt et utdatert system der de fysisk trykkes, til tross for at de i stor grad distribueres på nettet i dag. De bruker ofte PDF-er som en form for “elektronisk papir” med faste publikasjoner, lukkede fagfellevurderingsprosesser og begrenset tilgang til data. Dette var uten tvil den mest effektive måten å spre vitenskapelig kunnskap på før internettets tid, men blir nå av stadig flere betraktet som langt fra optimalt.

Åpen vitenskap omfavner flere aspekter, og sentralt står åpen tilgang, åpne data, åpen kildekode og åpne standarder som muliggjør uhindret spredning av vitenskapelig diskurs. Disse tingene gjør det mulig å gjenskape vitenskap ved å gi full tilgang til de viktigste komponentene i vitenskapelig forskning. Det blir også utforsket flere tilleggsaspekter, som åpen fagfellevurdering der anmeldere av vitenskapelige publikasjoner legger ut åpne anmeldelser med navnet sitt knyttet til dem, og åpen notatbokvitenskap der (tradisjonelt lukkede) notatbøker publiseres åpent på nettet mens forskning utføres.

Hvorfor er åpen vitenskap så viktig i den digitale tidsalderen? Det er også en økende erkjennelse av at vitenskapelig forskning i stadig større grad er avhengig av dataprogrammering for simuleringer, beregninger, analyse, visualisering og generell databehandling. Det er derfor viktig å ha tilgang til denne koden, akkurat som det tradisjonelt har vært viktig å vise (og utlede) nye matematiske teknikker som er introdusert for analyse. Tidsskrifter som PLOS One og F1000 utforsker betydningen av publikasjoner, om de må være stivnet i tid eller kan oppdateres. Dataarkiver blir også stadig viktigere ettersom finansieringsorganer krever publisering og bevaring av data generert av finansiert forskning.

Åpen vitenskap handler i bunn og grunn om å komme tilbake til de grunnleggende verdiene som tidlige vitenskapsfolk inngav, nemlig at vi ikke skal stole blindt på noe, og at det er essensielt at alle elementer som er relevante for en påstått oppdagelse, blir publisert slik at resultatene kan gjentas og verifiseres. Åpen vitenskapsbevegelsen varierer i graden av krav de stiller til dette, men det begynner å danne seg mønstre. Anbefalinger om lisenser, for eksempel CC0 for data, CC-BY for publikasjoner, lisenser i samsvar med OSI for kildekode og åpne formater for data blir etablert. I bunn og grunn handler det om å gi alle muligheten til å delta i vitenskapen, med internett som hovedkanal for bred spredning av denne kunnskapen.

Denne bevegelsen endrer måten vitenskap utføres på, og den støttes av mange finansieringsorganer som krever planer for datahåndtering, planer for distribusjon av kildekode og større validering av resultater gjennom åpen tilgang til disse resultatene for alle. Dette forbedrer også kunnskapsoverføringen fra akademia til næringslivet, ettersom full tilgang blir gitt enten ved publiseringspunktet eller etter en embargoperiode. Åpen vitenskapsbevegelsen begrenser seg i stor grad til den forskningen som finansieres av nasjonale finansieringsorganer over hele verden og krever at alle som finansierer forskning, får full og lik tilgang til den.

Medvirkende til denne ressursen er Marcus Hanwell, moderator for samfunnet på Opensource.com.